Åpningskonsert 2025

Festspillene i Elverum 2025 åpner med en eventyrlig konsert, fullspekket med smektende melodier og sterke kontraster. Fra sjarmerende sirkus-, ballett- og filmmusikk, via et banebrytende møte mellom europeisk symfonisk musikk og amerikansk jazz, til et dansende selvportrett av den siste romantikeren fylt av nostalgi over et hjemland som ikke lenger eksisterte.

Den prisbelønte australske dirigenten Jessica Cottis byr sammen med Ungdomssymfonikerne og solist Christian Ihle Hadland på musikk av tre av 1900-tallets fremste komponister.

Medvirkende:

Ungdomssymfonikerne

Jessica Cottis, dirigent

Christian Ihle Hadland, solist

Program

Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975): Suite for varietéorkester (etter 1956)
Suite for varietéorkester er et populært orkesterverk og har en lett, underholdende karakter med en blanding av humor, eleganse og melodisk sjarm.

Selv om suiten ofte omtales som et enkeltstående verk, er det egentlig en samling av stykker som ble arrangert etter Sjostakovitsjs død basert på eksisterende musikk, inkludert deler fra den originale Jazz Suite No. 2. Stykket brukes ofte i filmer og populærkultur, blant annet i filmen Eyes Wide Shut (1999), med valsen fra suiten.

Suiten består av åtte satser med forskjellige stemninger og stilistiske inspirasjoner:

I March (Marsj)
En livlig, rytmisk åpning med en humoristisk undertone.

II Dance No. 1 (Dans nr. 1)
Elegant og lett dans i en folkelig stil.

III Dance No. 2 (Dans nr. 2)
En livlig dans som minner om russisk folklore.

IV Little Polka (Liten polka)
En leken og kort sats, ofte med et snev av satire.

V Lyric Waltz (Lyrisk vals)
En romantisk vals som er både vakker og melankolsk.

VI Waltz No. 1 (Vals nr. 1)
Er en av de mest kjente satsene fra suiten og har blitt spesielt kjent for sin fengende, danselignende rytme og sjarm. 

VII Waltz No. 2 (Vals nr. 2)
Den mest kjente satsen i verket, med en uimotståelig kombinasjon av enkel melodi og storslått orkestrering.

VIII Finale
En triumferende og festlig avslutning.

Verket kombinerer Sjostakovitsjs mesterlige evne til å blande alvor og humor. Instrumentasjonen inkluderer jazzinspirerte elementer som saksofon, klaver og slagverk, noe som gir det en lett og underholdende atmosfære.
.
.
.
George Gershwin (1898-1937): Rhapsody in Blue (1924)
Rhapsody in Blue er en gjennomkomponert rapsodi, noe som betyr at verket spilles som én sammenhengende helhet. Likevel har verket flere seksjoner med forskjellige kontrasterende stemninger og som gir lytteren en opplevelse av variasjon med temaer som dukker opp og utvikles gjennom hele verket.

.
.
.Sergej Rakhmaninov (1873-1943): Symfoniske danser op. 45 (1940)
Dette verket, som var Rakhmaninovs siste store komposisjon, ble skrevet i 1940 og er kjent for sin rike orkestrering og emosjonelle dybde. Verket er strukturert i tre satser, men fremføres i sin helhet uten pause i mellom satsene: 

I Non allegro
Introduksjon med en dramatisk og rytmisk karakter. Den har et hovedtema som gjentas i forskjellige former gjennom hele satsen. Dette er den mest strukturerte og symfoniske delen av verket.

I Andante con moto (Tempo di valse)
En mørk og mystisk vals. Denne satsen har en dansende, men samtidig melankolsk kvalitet, preget av Rakhmaninovs typiske harmoniske språk.

III Lento assai – Allegro vivace
Denne satsen er en dramatisk finale, med referanser til tidligere verker og den russisk-ortodokse dødsmesse (Dies Irae-temaet). Den avsluttes triumferende, nesten som en kamp mellom liv og død.